Ordliste > v > villede
villede
Verb i grunnform.
Han prøvde å villede henne.
Jeg prøver å villede henne.
Verb
Grunnform: villede
- viller (presens)
- villeda (preteritum)
- villedes (preteritum)
- har villeda (perfektum)
- har villedet (perfektum)
- villede (infinitiv)
- Villeda er et verb som betyr å lede noen på avveie eller å forlede noen. Det kan også bety å forvirre eller å lede noen inn i en feilaktig tro eller oppfatning.
Han prøvde å villede henne.
Hun ble villedet av ham.
De har villedet oss flere ganger.
De villeder oss nå.
Jeg prøver å villede henne.
Jeg villeda henne i går.
Jeg har villeda henne flere ganger.
Jeg viller henne nå.
