villeste

villeste er en bøyningsform av vill.

Betydning og eksempler

1. adjektiv · bestemt

   Som vokser eller lever fritt i naturen, uten å være dyrket eller temmet.

   • Plantene vokser vilt langs elvebredden.

2. adjektiv · bestemt

   Om terreng: øde og ulendt, ofte vanskelig å ta seg fram i.

   • Vi måtte snu da den ville fjellsiden ble for bratt og ulendt.

3. adjektiv · bestemt

   Som ikke kan orientere seg og derfor har gått seg bort; også brukt i sammensetninger om å være ute av takt med en vanlig orientering, som rådvill eller døgnvill.

   • Etter den lange tunnelen var hun helt døgnvill.

4. adjektiv · bestemt

   Som mangler kontroll eller hemninger, og derfor er ustyrlig, kaotisk eller oppjaget; også brukt adverbielt om å gjøre noe ukontrollert.

   • Barnet slo vilt om seg da det ble skremt.

5. adjektiv · bestemt

   Som strider mot sunn fornuft og virker planløs, sprø eller meningsløs.

   • Det var en vill plan å bygge en hytte uten verktøy eller materialer.

6. adjektiv · bestemt

   Brukt som forsterkende adverb foran et adjektiv for å uttrykke svært høy grad.

   • Hun var vilt begeistret for den nye boka.

Bøyning av vill

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

vill

positiv, flertall

ville

positiv, bestemt, entall

ville

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

vilt

Ordform

villere

ubestemt

villest

bestemt

villeste

Oppdatert 2026-10-14.