vinden
vinden er en bøyningsform av vind.
Betydning og eksempler
substantiv · entall, bestemt
Luft som er i mer eller mindre sterk bevegelse.
- Vi gikk en tur i motvinden langs kysten.
substantiv · entall, bestemt
En tendens, særlig en som preger en tid eller et samfunn.
- Det blåste nye vinder av frihet gjennom landet.
substantiv · entall, bestemt
Utslipp av tarmgass.
- Han slapp en vind og prøvde å late som ingenting.
Bøyning av vind
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vinden». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.