vinger

Denne ordformen har flere mulige opphav: ving og vinge. Betydningen avhenger av sammenhengen.

vinger er en bøyningsform av ving.

Betydninger av ving

substantiv · flertall, ubestemt
Kantspiller i en lagidrett.
- Hun spiller ving på laget og løper langs kanten av banen.
substantiv · flertall, ubestemt
Område på banen nærmest sidelinjene.
- Han skjærte inn fra vingen og skjøt mot mål.
substantiv · flertall, ubestemt
Underavdeling av en skvadron.
- Vingen fikk ordre om å gjøre seg klar til oppdraget.
substantiv · flertall, ubestemt
Kroppsdel hos fugler og insekter som de bruker til å fly med.
- Sommerfuglen flakset med vingene mens den satt på en blomst.
substantiv · flertall, ubestemt
Vingeformet del eller utstikkende del på en gjenstand.
- Hun strammet mutteren ved å gripe tak i vingene.
substantiv · flertall, ubestemt
I botanikk: hinnelignende sveveorgan på en frukt eller et frø.
- Botanikeren undersøkte vingen på frøet under lupe.
substantiv · flertall, ubestemt
Sidefløy eller utbygg på en bygning.
- De gikk ut på vingen på kommandobrua for å få bedre oversikt.

vinger er en bøyningsform av vinge.

substantiv · flertall, ubestemt
Kroppsdel hos fugler og insekter som de bruker til å fly.
- Fuglen slo med vingene før den lettet.
substantiv · flertall, ubestemt
Del av en gjenstand som ligner en vinge i form eller funksjon.
- Propellen hadde fire vinger.
substantiv · flertall, ubestemt
I botanikk: et hinnelignende sveveorgan på en frukt eller et frø.
- Frøet hadde en tynn, hinnelignende vinge.
substantiv · flertall, ubestemt
Fløy eller framstikkende tilbygg på en bygning.
- Vingen på kommandobrua ga utsikt over dekket.

Oppdatert 2026-10-14.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vinger». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.