vinglete
Denne ordformen har flere mulige opphav: vinglete og vingle og vinglet. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av vinglete
adjektiv
Ustø og preget av svaiende bevegelser; kan også beskrive hvordan noen beveger seg ustøtt.
- Den slitne vandreren gikk vinglete over den ujevne stien.
adjektiv
Ubesluttsom og uten faste standpunkter.
- Hun virket vinglete da hun stadig skiftet mening om hvilken løsning hun støttet.
Bøyning av vinglete
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vinglete
- positiv, flertall
- vinglete
- positiv, bestemt, entall
- vinglete
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- vinglete
vinglete er en bøyningsform av vingle.
Betydninger av vingle
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Bevege seg ustøtt fra side til side eller fram og tilbake.
- Han vinglet fram og tilbake på den smale stien.
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall
Ha vanskelig for å ta et tydelig standpunkt og skifte mellom ulike standpunkter; også brukt om noe som viser slik usikkerhet.
- Partiet vinglet mellom flere standpunkter før det bestemte seg.
Bøyning av vingle
- verb · infinitiv
- vingle
- verb · presens
- vingler
- verb · infinitiv, passiv
- vingles
- verb · presens, passiv
- vingles
- verb · preteritum
- vingla / vinglet
- verb · perfektum partisipp
- vingla / vinglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vingla / vinglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vingla / vinglet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vingla / vinglete / vinglede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vingla / vinglete / vinglede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- vinglende
- verb · imperativ
- vingl / vingle
vinglete er en bøyningsform av vinglet.
Betydninger av vinglet
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Ustø eller ustødig i bevegelsene; brukt som adverb beskriver det en måte å bevege seg på som ikke er stødig.
- Etter den lange turen gikk han vinglete hjem.
adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall
Ubesluttsom og uten fast holdning eller standpunkt.
- Hun virket vinglete da hun skiftet mening hver gang noen spurte henne.
Bøyning av vinglet
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vinglet
- positiv, flertall
- vinglete
- positiv, bestemt, entall
- vinglete
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- vinglet
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vinglete». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.