vinter
Betydning og eksempler
substantiv
Den kaldeste og mørkeste årstiden, mellom høst og vår; i Norge omfatter den blant annet desember, januar og februar.
- Vi tilbrakte vinteren i en liten hytte ved kysten.
substantiv
Et år, brukt om en persons alder.
- Hun var tjue vintre gammel da hun flyttet hjemmefra.
substantiv
I astronomi: tidsrommet fra vintersolverv til vårjevndøgn.
- I astronomisk sammenheng regnes vinteren fra vintersolverv til vårjevndøgn.
substantiv
I meteorologi: tidsrommet da middeltemperaturen er lavere enn 0 °C.
- Meteorologen fastsatte vinteren til perioden da middeltemperaturen var under 0 °C.
Bøyning av vinter
- entall, ubestemt
- vinter
- entall, bestemt
- vinteren
- flertall, ubestemt
- vintrer / vintre / vintere
- flertall, bestemt
- vintrene / vinterne
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vinter». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.