virkelighet
Betydning og eksempler
substantiv
Ting, forhold eller tilstander som faktisk finnes på et gitt tidspunkt.
- Fortellingen bygger på virkeligheten, men personene er oppdiktet.
substantiv
En subjektiv oppfatning av faktiske forhold og sammenhenger som oppleves som reelle.
- De to søsknene hadde så ulike virkeligheter at de knapt kjente igjen hverandres beskrivelser av oppveksten.
substantiv
Det at noe som først bare var en idé eller drøm, får faktisk eksistens.
- Etter flere år med planlegging ble drømmen om en liten kafé til virkelighet.
Bøyning av virkelighet
- entall, ubestemt
- virkelighet
- entall, bestemt
- virkeligheta / virkeligheten
- flertall, ubestemt
- virkeligheter
- flertall, bestemt
- virkelighetene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «virkelighet». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.