viten
Betydning og eksempler
substantiv
Det å vite noe; kunnskap om et forhold eller en sak.
- Hun hadde god viten om plantene i hagen.
Bøyning av viten
- entall, ubestemt
- viten
- entall, bestemt
- vitenen
- flertall, ubestemt
- vitener
- flertall, bestemt
- vitenene
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «viten». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.