voffe
Betydning og eksempler
verb
Å gjø eller bjeffe, særlig slik små hunder gjør i barnespråk.
- Den lille hunden voffet da det ringte på døra.
Bøyning av voffe
- verb · infinitiv
- voffe
- verb · presens
- voffer
- verb · infinitiv, passiv
- voffes
- verb · presens, passiv
- voffes
- verb · preteritum
- voffa / voffet
- verb · perfektum partisipp
- voffa / voffet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- voffa / voffet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- voffa / voffet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- voffa / voffete / voffede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- voffa / voffete / voffede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- voffende
- verb · imperativ
- voff
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «voffe». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.