ordlista.no

vogn

Betydning og eksempler

  1. substantiv

    Kjøretøy med et overstell som hviler på minst én aksling med hjul på hver side.

    • Barnevogna sto parkert utenfor butikken.
  2. substantiv

    Mengde last som fyller en vogn.

    • De bestilte en vogn sand til byggeplassen.

Bøyning av vogn

entall, ubestemt
vogn
entall, bestemt
vogna / vognen
flertall, ubestemt
vogner
flertall, bestemt
vognene

Oppdatert 2026-10-14.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vogn». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.