vræl
Denne ordformen har flere mulige opphav: vræl og vræle. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av vræl
substantiv
Et høyt og kraftig skrik eller gaul.
- Guttungen satte i et vræl da han slo kneet.
Bøyning av vræl
vræl er en bøyningsform av vræle.
Betydninger av vræle
verb · imperativ
Skrike eller gråte svært høyt og høylytt.
- Barnet vrælte da det ikke fikk viljen sin.
Bøyning av vræle
- verb · infinitiv
- vræle
- verb · presens
- vræler
- verb · infinitiv, passiv
- vræles
- verb · presens, passiv
- vræles
- verb · preteritum
- vrælte
- verb · perfektum partisipp
- vrælt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- vrælt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- vrælt
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- vrælte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- vrælte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- vrælende
- verb · imperativ
- vræl
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vræl». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.