En person som har en tendens til å være uenig eller motsetningsfull; en som uttrykker vranglære eller har avvikende meninger.

Grunnform av adjektiv.
Han er en vranglærende person.
Adjektiv
Grunnform: vranglærende
Han er en vranglærende person.
Hun er mer vranglærende enn broren sin.
Han er den mest vranglærende personen jeg har møtt.
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «vranglærende». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.















