vrikka

Denne ordformen har flere mulige opphav: vrikk og vrikke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

vrikka er en bøyningsform av vrikk.

Betydninger av vrikk

1. substantiv · flertall, bestemt

   En vridende bevegelse eller det å vri en kroppsdel brått, slik at den kan bli skadet.

   • Hun gjorde et vrikk med hofta for å få plass forbi stolen.

Bøyning av vrikk

entall, ubestemt

vrikk

entall, bestemt

vrikket

flertall, ubestemt

vrikk

flertall, bestemt

vrikka / vrikkene

vrikka er en bøyningsform av vrikke.

Betydninger av vrikke

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Vri eller bevege noe gjentatte ganger med små bevegelser.

   • Hun vrikket på håndtaket til døren løsnet.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Forstue et ledd ved å skade det slik at leddflatene forskyves.

   • Han vrikket ankelen da han tråkket feil på stien.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Drive en robåt fram ved å vrikke en åre fram og tilbake som en pendel bak båten.

   • Hun vrikket robåten framover ved å føre åren fram og tilbake bak båten.

Bøyning av vrikke

verb · infinitiv

vrikke

verb · presens

vrikker

verb · infinitiv, passiv

vrikkes

verb · presens, passiv

vrikkes

verb · preteritum

vrikka / vrikket

verb · perfektum partisipp

vrikka / vrikket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

vrikka / vrikket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

vrikka / vrikket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

vrikka / vrikkete / vrikkede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

vrikka / vrikkete / vrikkede

verb · adjektiv, presens partisipp

vrikkende

verb · imperativ

vrikk

Oppdatert 2026-10-14.