Ordliste > v > vrimle
vrimle
Verb i grunnform.
Det begynte å vrimle med folk på plassen.
Barnet begynte å vrimle rundt i rommet.
Det begynte å vrimle med mennesker på plassen.
Verb
Grunnform: vrimle
- vrimles (presens)
- vrimler (presens)
- vrimlet (preteritum)
- vrimla (preteritum)
- har vrimla (perfektum)
- har vrimlet (perfektum)
- vrimle (infinitiv)
- Vrimle er et verb som betyr å være fylt av mennesker som snakker sammen, ofte på en offentlig plass eller i et offentlig rom.
Det begynte å vrimle med folk på plassen.
Plassen vrimlet med folk i går.
Plassen har vrimlet med folk hele dagen.
Plassen vrimler med folk nå.
Barnet begynte å vrimle rundt i rommet.
Folk vrimlet rundt i gatene under festivalen.
De har vrimlet rundt hele dagen.
Det vrimles av mennesker på plassen.
Det begynte å vrimle med mennesker på plassen.
Plassen vrimla av mennesker under festivalen.
Plassen har vrimla av mennesker hele dagen.
Plassen vrimler av mennesker nå.
