Ordliste > v > vræling
vrælinga
Substantiv i bestemt form, entall.
Lillebroren var en vrælingen når han ikke fikk leke med storebrorens leker.
Vrælingen til barnet var så intens at det var vanskelig å trøste det.
Vrælingen på laget er veldig dyktig.
Vrælinga ropte og skreik i gata.
Substantiv
Grunnform: vræling
- vræling (ubestemt entall)
- vrælingen (bestemt entall)
- vrælinga (bestemt entall)
- vrælinger (ubestemt flertall)
- vrælingar (ubestemt flertall)
- vrælingene (bestemt flertall)
- vrælingane (bestemt flertall)
- Vrælinga refererer til en person som roper eller skriker, ofte i en overdrevet eller dramatisk måte. Dette kan være en person som har en tendens til å være veldig høylytt eller dramatisk i sine uttrykk, eller noen som bare har en dårlig dag og trenger å gi uttrykk for sine følelser.
Barna var vrælingene når de ikke fikk iskrem.
Lillebroren var en vrælingen når han ikke fikk leke med storebrorens leker.
Det var mange vrælinger på barnehagen i dag.
Hun var en vræling da hun ikke fikk gå på tur med vennene sine.
Barna var i en tilstand av vrælingene etter å ha blitt fratatt lekene sine.
Vrælingen til barnet var så intens at det var vanskelig å trøste det.
Det var mange vrælinger i barnehagen i dag.
Barnet hadde en vræling etter å ha falt og slått seg.
Han er en vræling på fotballbanen.
Vrælingen på laget er veldig dyktig.
De har mange vrælinger på laget.
Vrælingene på laget er veldig dyktige.
Vrælingane ropte og skreik i gata.
Vrælinga ropte og skreik i gata.
Det var mange vrælingar på festen.
Han var en vræling som alltid ropte og skreik.
