ytterst

Denne ordformen har flere mulige opphav: ytterst og ytre. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av ytterst

1. adjektiv

   Lengst ute eller lengst fra midten; om en plassering motsatt av innerst.

   • Hun balanserte ytterst på kanten av brygga.
   • Han satte seg ytterst på benken.

2. adjektiv

   I svært høy grad; svært sterk, god eller ekstrem.

   • Hun var ytterst forsiktig da hun bar det skjøre glasset.
   • Det var ytterst sjeldent at det snødde i april.

3. adjektiv

   I det verst tenkelige utfallet eller tilfellet.

   • I ytterste fall må vi avlyse turen.

Bøyning av ytterst

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

ytterst

positiv, flertall

ytterste

positiv, bestemt, entall

ytterste

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

ytterst

ytterst er en bøyningsform av ytre.

Betydninger av ytre

1. adjektiv · ubestemt

   Som ligger eller befinner seg lengst ute fra midten eller sentrum.

   • De flyttet til de ytre byområdene, langt fra sentrum.

2. adjektiv · ubestemt

   Som ligger nærmere havet eller kysten enn områdene innenfor.

   • Været var røffere i de ytre delene av fylket enn lenger inne i landet.

3. adjektiv · ubestemt

   Om angrepsspiller i fotball: plassert lengst til høyre eller venstre på banen.

   • Treneren satte ham opp som ytre høyre i angrepet.

4. adjektiv · ubestemt

   Som gjelder utseendet eller overflaten, ikke det indre eller vesentlige.

   • De to løsningene har en ytre likhet, men fungerer forskjellig.

5. adjektiv · ubestemt

   Som kommer fra eller virker fra utsiden av noe.

   • Laget måtte tåle ytre press fra motstanderne.

6. adjektiv · ubestemt

   Som befinner seg helt til høyre eller venstre i det politiske spekteret.

   • Hun stilte seg på ytre venstre fløy i debatten.

Bøyning av ytre

Ordform

ytre

ubestemt

ytterst

bestemt

ytterste

Oppdatert 2026-10-14.