gren

Denne ordformen har flere mulige opphav: gren og grine. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av gren

substantiv
En grov del av et tre som vokser ut fra stammen.
- En tung gren hang lavt over stien.
substantiv
Noe som stikker ut eller forgrener seg fra en større helhet, for eksempel et gevir eller et vassdrag.
- Elva deler seg i en gren som renner gjennom dalen.
substantiv
En sidegren i en slekt, det vil si en del av slekten som stammer fra en bestemt linje.
- Hun tilhørte en annen gren av slekta enn fetteren sin.
substantiv
Et underområde innenfor et større fag- eller aktivitetsfelt, som vitenskap, språk eller idrett; brukes også som etterledd i sammensetninger.
- Klatring er en idrettsgren med egne konkurranseregler.
substantiv
En hule som fungerer som tilholdssted eller yngleplass for visse ville pattedyr.
- Rovdyret søkte ly i grena før det fikk unger der.

gren er en bøyningsform av grine.

verb · preteritum
Vise misnøye ved å klage, gråte eller sutre.
- Han begynte å grine og klage da han ikke fikk viljen sin.
verb · preteritum
Lage grimaser.
- Hun grein mot sola og knep øynene sammen.

verb · infinitiv: grine
verb · presens: griner
verb · infinitiv, passiv: grines
verb · presens, passiv: grines
verb · preteritum: grinte / gren / grein
verb · perfektum partisipp: grint
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: grint
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: grint
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: grinte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: grinte
verb · adjektiv, presens partisipp: grinende
verb · imperativ: grin

Oppdatert 2026-10-11.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «gren». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.