grin
Denne ordformen har flere mulige opphav: grin og grine. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av grin
substantiv
En ansiktsbevegelse eller grimase.
- Han trakk munnen til et grin da han smakte på den sure drikken.
substantiv
Sur kritikk eller murring.
- Det kom grin fra de ansatte da ledelsen endret vaktplanen.
substantiv
Ironisk kritikk eller spott.
- Kommentaren var et grin over lederens høytidelige tale.
Bøyning av grin
grin er en bøyningsform av grine.
Betydninger av grine
verb · imperativ
Vise misnøye ved å klage, gråte eller sutre.
- Han begynte å grine og klage da han ikke fikk viljen sin.
verb · imperativ
Lage grimaser.
- Hun grein mot sola og knep øynene sammen.
Bøyning av grine
- verb · infinitiv
- grine
- verb · presens
- griner
- verb · infinitiv, passiv
- grines
- verb · presens, passiv
- grines
- verb · preteritum
- grinte / gren / grein
- verb · perfektum partisipp
- grint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- grint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- grint
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- grinte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- grinte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- grinende
- verb · imperativ
- grin
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «grin». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.