grein

Denne ordformen har flere mulige opphav: grein og grine. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av grein

1. substantiv

   sak, framgangsmåte eller tilstand; ofte om hvordan noe går eller tar seg ut.

   • Etter litt øving fikk hun grein på oppgaven.

2. substantiv

   Del av et tre som vokser ut fra stammen, gjerne en grov kvist.

   • En tung grein hang lavt over stien.

3. substantiv

   Del eller utløper som går ut fra en større helhet, for eksempel fra et gevir eller en elv.

   • Elva deler seg i en grein som renner gjennom dalen.

4. substantiv

   Sidelinje i en slekt, med utgangspunkt i en felles familie eller stamfar.

   • Hun fant et gammelt brev fra sin grein av slekta.

5. substantiv

   Avgrenset undergruppe eller fagområde innenfor et større felt, som vitenskap, sport eller språk.

   • Friidrett er ei grein av idretten.

Bøyning av grein

Ordform

grein

entall, ubestemt

grein

entall, bestemt

greina / greinen

flertall, ubestemt

greiner

flertall, bestemt

greinene

grein er en bøyningsform av grine.

Betydninger av grine

1. verb · preteritum

   Vise misnøye ved å klage, gråte eller sutre.

   • Han begynte å grine og klage da han ikke fikk viljen sin.

2. verb · preteritum

   Lage grimaser.

   • Hun grein mot sola og knep øynene sammen.

Bøyning av grine

verb · infinitiv

grine

verb · presens

griner

verb · infinitiv, passiv

grines

verb · presens, passiv

grines

verb · preteritum

grinte / gren / grein

verb · perfektum partisipp

grint

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

grint

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

grint

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

grinte

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

grinte

verb · adjektiv, presens partisipp

grinende

verb · imperativ

grin

Oppdatert 2026-10-11.