orden
Betydning og eksempler
substantiv
Rekkefølgen eller plasseringen noe har i forhold til annet.
- Navnene står i alfabetisk orden på listen.
substantiv
En regelbundet eller ordnet tilstand; et system der ting følger en bestemt struktur eller sammenheng.
- Hun fikk orden i sakene sine ved å sortere papirene i mapper.
substantiv
Det å rette seg etter loven og overholde samfunnets regler.
- Politiet arbeidet for å opprettholde ro og orden på torget.
substantiv
I biologisk systematikk: gruppe av organismer underordnet en klasse og overordnet en familie.
- Biologen forklarte at denne ordenen omfatter flere familier.
substantiv
En organisert sammenslutning som følger bestemte regler, som en munkeorden eller ridderorden.
- I fortellingen sluttet hun seg til en munkeorden med egne regler.
substantiv
Et tegn eller en dekorasjon som tildeles som utmerkelse.
- Han bar ordenen på jakken under høytiden.
Bøyning av orden
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «orden». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.