Ordliste > o > orden
orden
Substantiv i ubestemt form, entall.
En orden er en gruppe mennesker med felles mål.
En orden er en utmerkelse for fortjeneste.
En orden er nødvendig for å holde huset ryddig.
En orden er nødvendig for å oppnå målene våre.
En orden er nødvendig for et fungerende samfunn.
En orden kan være både positiv og negativ.
Hun har en orden å holde rede på.
Substantiv
Grunnform: orden
- orden (ubestemt entall)
- ordenen (bestemt entall)
- ordner (ubestemt flertall)
- ordener (ubestemt flertall)
- ordene (bestemt flertall)
- ordrene (bestemt flertall)
- ordenene (bestemt flertall)
- ordens (bestemt flertall)
- ordnene (bestemt flertall)
- Orden refererer til handlingen eller prosessen med å organisere, strukturere eller sette noe i orden. Det kan også referere til en tilstand av ryddighet og organisering.
De to ordnene hadde forskjellige mål.
Det finnes mange forskjellige ordener i naturen.
Det finnes mange ordener i verden.
Det finnes mange ordner i landet.
Det finnes mange ordner i samfunnet.
En orden er en gruppe mennesker med felles mål.
En orden er en utmerkelse for fortjeneste.
En orden er nødvendig for å holde huset ryddig.
En orden er nødvendig for å oppnå målene våre.
En orden er nødvendig for et fungerende samfunn.
En orden kan være både positiv og negativ.
Hun har en orden å holde rede på.
Hun har fått ordene sine på en rekke.
Hun har fått ordenen sin på en rekke.
Hun har flere ordener å velge mellom.
Ordene er viktige for samfunnet.
Ordenen ble opprettet i 1800-tallet.
Ordenen ble tildelt for hans tjeneste.
Ordenen ble tildelt under en seremoni.
Ordenen hadde en streng hierarki.
Ordenen i klasserommet var godt organisert.
Ordenen i rommet er veldig god.
Ordenen i samfunnet er viktig.
Ordenene i samfunnet er viktige.
Ordrene ble tildelt under en seremoni.
Ordrene i huset er veldig ryddige.
Politiet arbeider for å opprettholde lov og ordens i samfunnet.
Samfunnets ordenene må respekteres.
Vi må følge bestemte ordener.
Vi trenger flere ordener i huset.
