Ordliste > o > orden
ordener
Substantiv i ubestemt form, flertall.
Hun har flere ordener å velge mellom.
Det finnes mange ordner i samfunnet.
Det finnes mange forskjellige ordener i naturen.
Det finnes mange ordener i verden.
Vi må følge bestemte ordener.
Det finnes mange ordner i landet.
Vi trenger flere ordener i huset.
Substantiv
Grunnform: orden
- orden (ubestemt entall)
- ordenen (bestemt entall)
- ordner (ubestemt flertall)
- ordener (ubestemt flertall)
- ordrene (bestemt flertall)
- ordenene (bestemt flertall)
- ordens (bestemt flertall)
- ordnene (bestemt flertall)
- ordene (bestemt flertall)
- Orden refererer til handlingen eller prosessen med å organisere, strukturere eller sette noe i orden. Det kan også referere til en tilstand av ryddighet og organisering.
Hun har fått ordene sine på en rekke.
Hun har fått ordenen sin på en rekke.
Hun har flere ordener å velge mellom.
Hun har en orden å holde rede på.
De to ordnene hadde forskjellige mål.
Ordenen hadde en streng hierarki.
Det finnes mange ordner i samfunnet.
En orden kan være både positiv og negativ.
Politiet arbeider for å opprettholde lov og ordens i samfunnet.
Ordenen i klasserommet var godt organisert.
Det finnes mange forskjellige ordener i naturen.
En orden er nødvendig for å oppnå målene våre.
Ordenene i samfunnet er viktige.
Ordenen ble opprettet i 1800-tallet.
Det finnes mange ordener i verden.
En orden er en gruppe mennesker med felles mål.
Samfunnets ordenene må respekteres.
Ordenen i samfunnet er viktig.
Vi må følge bestemte ordener.
En orden er nødvendig for et fungerende samfunn.
Ordene er viktige for samfunnet.
Ordenen ble tildelt for hans tjeneste.
Ordrene ble tildelt under en seremoni.
Ordenen ble tildelt under en seremoni.
Det finnes mange ordner i landet.
En orden er en utmerkelse for fortjeneste.
Ordrene i huset er veldig ryddige.
Ordenen i rommet er veldig god.
Vi trenger flere ordener i huset.
En orden er nødvendig for å holde huset ryddig.
