
Substantiv i bestemt form, entall.
Øverbygda har utsikt over omgivelsene.
Egennavn
Grunnform: Øverbygd
Øverbygd er en bygd som ligger på en høyde.
Øverbygda har utsikt over omgivelsene.
Det finnes mange øverbygder i Norge.
Øverbygdene i Norge er kjente for sin naturskjønnhet.



