øser

øser er en bøyningsform av øse.

Betydning og eksempler

1. verb · presens

   Ta opp væske eller løs masse med en øse eller et lignende redskap.

   • Hun øste suppe over i skålene.

2. verb · presens

   Tømme en beholder, særlig en båt, for vann ved å øse det ut.

   • Etter regnværet øste de båten for å få ut vannet.

3. verb · presens

   Styrte eller strømme ned i store mengder, særlig om regn.

   • Regnet øste ned mens de ventet på bussen.

4. verb · presens

   I overført betydning: komme med en flom av ord i et følelsesutbrudd.

   • Hun øste frustrasjonen ut av seg etter møtet.

5. verb · presens

   I overført betydning: ta for seg av eller bruke noe som finnes i store mengder.

   • Forfatteren hadde et rikt arkiv å øse av.

6. verb · presens

   Hisse eller oppildne noen, for eksempel til kamp eller angrep.

   • Han prøvde å øse opp motstanderne før kampen.

7. substantiv · flertall, ubestemt

   Rund beholder eller skål med håndtak som brukes til å ta opp væske eller løs masse med.

   • Hun fylte øsa med vann fra bøtta.

8. substantiv · flertall, ubestemt

   Mengden væske eller løs masse som får plass i én øse.

   • Han helte to øser vann i gryta.

9. substantiv · flertall, ubestemt

   Det å være forarget eller hissig; opphisselse.

   • Etter krangelen var hun fortsatt i øsa.

10. substantiv · flertall, ubestemt

    Munningen på en elv eller bekk; elveos.

    • De satte ut båten ved øsa der bekken munner ut.

11. substantiv · flertall, ubestemt

    Åpning i en dam der vannet kan ledes inn i en renne.

    • Vannet rant gjennom øsa i dammen og inn i renna.

Bøyning av øse

verb · infinitiv

øse

verb · presens

øser

verb · infinitiv, passiv

øses

verb · presens, passiv

øses

verb · preteritum

øste

verb · perfektum partisipp

øst

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

øst

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

øst

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

øste

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

øste

verb · adjektiv, presens partisipp

øsende

verb · imperativ

øs

entall, ubestemt

øse

entall, bestemt

øsen / øsa / øset

flertall, ubestemt

øser

flertall, bestemt

øsene / øsa

Oppdatert 2026-10-14.