øverst
Denne ordformen har flere mulige opphav: øverst og øvre. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av øverst
adjektiv
Lengst eller høyest oppe; motsatt av nederst.
- Lua lå øverst i sekken.
adjektiv
Høyest plassert på en skala, i en rangordning eller lignende.
- Hun står øverst på lista over søkere.
adjektiv
Lengst framme, på den fornemste plassen.
- Verten satt øverst ved bordet.
Bøyning av øverst
- positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- øverst
- positiv, flertall
- øverste
- positiv, bestemt, entall
- øverste
- positiv, intetkjønn, ubestemt, entall
- øverst
øverst er en bøyningsform av øvre.
Betydninger av øvre
adjektiv · ubestemt
Som ligger lenger oppe enn noe annet; motsatt av nedre.
- Den øvre delen av hagen får mest sol om ettermiddagen.
adjektiv · ubestemt
Den som ligger lengst oppe når to eller flere ting er plassert over hverandre.
- Vi valgte den øvre av de to hyttene i lia.
adjektiv · ubestemt
Som ligger i den høyeste delen av en skala, eller angir en grense for hvor høyt noe kan være.
- Butikken fører klær i øvre prisklasse.
Bøyning av øvre
Oppdatert 2026-10-14.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «øverst». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.