øverste

Denne ordformen har flere mulige opphav: øverst og øvre. Betydningen avhenger av sammenhengen.

øverste er en bøyningsform av øverst.

Betydninger av øverst

1. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Lengst eller høyest oppe; motsatt av nederst.

   • Lua lå øverst i sekken.

2. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Høyest plassert på en skala, i en rangordning eller lignende.

   • Hun står øverst på lista over søkere.

3. adjektiv · positiv, flertall / positiv, bestemt, entall

   Lengst framme, på den fornemste plassen.

   • Verten satt øverst ved bordet.

Bøyning av øverst

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

øverst

positiv, flertall

øverste

positiv, bestemt, entall

øverste

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

øverst

øverste er en bøyningsform av øvre.

Betydninger av øvre

1. adjektiv · bestemt

   Som ligger lenger oppe enn noe annet; motsatt av nedre.

   • Den øvre delen av hagen får mest sol om ettermiddagen.

2. adjektiv · bestemt

   Den som ligger lengst oppe når to eller flere ting er plassert over hverandre.

   • Vi valgte den øvre av de to hyttene i lia.

3. adjektiv · bestemt

   Som ligger i den høyeste delen av en skala, eller angir en grense for hvor høyt noe kan være.

   • Butikken fører klær i øvre prisklasse.

Bøyning av øvre

Ordform

øvre

ubestemt

øverst

bestemt

øverste

Oppdatert 2026-10-14.