Ordliste > a > adling
adlingen
Substantiv i bestemt form, entall.
Adlingen hadde en stor eiendom.
Verb
Grunnform: adling
- adling (ubestemt entall)
- adlingen (bestemt entall)
- adlinger (ubestemt flertall)
- adlingene (bestemt flertall)
- har adlinga (perfektum)
- adlinga (infinitiv)
- Adlinga betyr å ivareta eller ta vare på noe, eller å sørge for at noe blir gjort eller opprettholdt. Dette kan inkludere å vedlikeholde eller reparere noe, eller å sørge for at noe fungerer som det skal.
Adlingen hadde en stor eiendom.
De to adlingene var meget fornøyde.
Det var mange adlinger på festen.
En adling er en person med adelig status.
Jeg adlinga huset.
Jeg adlinger huset.
Jeg har adlinga huset.
Jeg skal adlinga huset.
