fornekte
Betydning og eksempler
verb
La være å erkjenne eller gå med på noe, eller ta avstand fra det.
- Hun fornektet at hun hadde sett meldingen.
Bøyning av fornekte
- verb · infinitiv
- fornekte
- verb · presens
- fornekter
- verb · infinitiv, passiv
- fornektes
- verb · presens, passiv
- fornektes
- verb · preteritum
- fornekta / fornektet
- verb · perfektum partisipp
- fornekta / fornektet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- fornekta / fornektet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- fornekta / fornektet
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- fornekta / fornektete / fornektede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- fornekta / fornektete / fornektede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- fornektende
- verb · imperativ
- fornekt
Oppdatert 2026-10-11.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «fornekte». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.