Ordliste > a > aleneansvar
aleneansvar
Substantiv i ubestemt form, flertall.
De hadde flere aleneansvar.
De hadde flere aleneansvar i selskapet.
Substantiv
Grunnform: aleneansvar
- aleneansvaret (bestemt entall)
- aleneansvar (ubestemt flertall)
- aleneansvarene (bestemt flertall)
- Aleneansvar betyr ansvar for en situasjon eller handling som ikke deles med andre; en enkeltpersons ansvar. Dette kan være i arbeidslivet, i privatlivet eller i andre sammenhenger hvor en person må ta ansvar for noe uten å kunne dele det med andre.
De måtte dele aleneansvarene.
Hun hadde aleneansvaret.
De hadde flere aleneansvar.
Han hadde et aleneansvar.
De måtte dele aleneansvarene for hendelsen.
Han hadde aleneansvaret for prosjektet.
De hadde flere aleneansvar i selskapet.
Hun hadde et stort aleneansvar i arbeidet.
