Ordliste > a > aleneansvar
aleneansvarene
Substantiv i bestemt form, flertall.
De måtte dele aleneansvarene.
De måtte dele aleneansvarene for hendelsen.
Substantiv
Grunnform: aleneansvar
- aleneansvaret (bestemt entall)
- aleneansvar (ubestemt flertall)
- aleneansvarene (bestemt flertall)
- Aleneansvar betyr ansvar for en situasjon eller handling som ikke deles med andre; en enkeltpersons ansvar. Dette kan være i arbeidslivet, i privatlivet eller i andre sammenhenger hvor en person må ta ansvar for noe uten å kunne dele det med andre.
De måtte dele aleneansvarene.
Hun hadde aleneansvaret.
De hadde flere aleneansvar.
Han hadde et aleneansvar.
De måtte dele aleneansvarene for hendelsen.
Han hadde aleneansvaret for prosjektet.
De hadde flere aleneansvar i selskapet.
Hun hadde et stort aleneansvar i arbeidet.
