Ordliste > a > alienere
alieneringene
Substantiv i bestemt form, flertall.
De nye ansatte opplever ofte alieneringene i arbeidsplassen.
Verb
Grunnform: aliener
- alienering (ubestemt entall)
- alieneringen (bestemt entall)
- alieneringer (ubestemt flertall)
- alieneringene (bestemt flertall)
- alienerer (presens)
- alienerte (preteritum)
- har alienert (perfektum)
- alienere (infinitiv)
- Å alienere betyr å frata noen eierskap eller tilknytning, ofte brukt i sammenheng med eiendom eller verdier. Dette kan innebære å miste kontrollen over noe, eller å bli fratatt muligheten til å påvirke eller delta i noe.
Å alienere eiendom er en alvorlig beslutning.
Alieneringen fra samfunnet kan føre til psykiske problemer.
Alieneringer fra familie og venner kan være vanskelig å håndtere.
De har alienert seg selv fra sine venner.
De nye ansatte opplever ofte alieneringene i arbeidsplassen.
En alienering fra arbeidsplassen kan føre til depresjon.
Han alienerte seg selv fra samfunnet.
Hun alienerer seg selv fra familien.
