anerkjenner
anerkjenner er en bøyningsform av anerkjenne.
Betydning og eksempler
verb · presens
Erkjenne at noe er riktig, berettiget eller gyldig.
- Hun anerkjente kravet etter å ha gått gjennom dokumentasjonen.
verb · presens
Godta eller innrømme noe, for eksempel en egenskap eller en påstand.
- Etter hvert måtte han anerkjenne at kollegaen var svært dyktig.
verb · presens
Vise respekt for eller hylle noen eller noe for en særlig prestasjon.
- Prisen skulle anerkjenne forskerens fremragende resultat.
Bøyning av anerkjenne
- verb · infinitiv
- anerkjenne
- verb · presens
- anerkjenner
- verb · infinitiv, passiv
- anerkjennes
- verb · presens, passiv
- anerkjennes
- verb · preteritum
- anerkjente
- verb · perfektum partisipp
- anerkjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- anerkjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- anerkjent
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- anerkjente
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- anerkjente
- verb · adjektiv, presens partisipp
- anerkjennende
- verb · imperativ
- anerkjenn
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «anerkjenner». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.