anerkjent

Denne ordformen har flere mulige opphav: anerkjent og anerkjenne. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av anerkjent

1. adjektiv

   Som blir verdsatt eller godtatt av mange.

   • Hun er anerkjent som en dyktig lærer.

Bøyning av anerkjent

positiv, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

anerkjent

positiv, flertall

anerkjente

positiv, bestemt, entall

anerkjente

positiv, intetkjønn, ubestemt, entall

anerkjent

anerkjent er en bøyningsform av anerkjenne.

Betydninger av anerkjenne

1. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Erkjenne at noe er riktig, berettiget eller gyldig.

   • Hun anerkjente kravet etter å ha gått gjennom dokumentasjonen.

2. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Godta eller innrømme noe, for eksempel en egenskap eller en påstand.

   • Etter hvert måtte han anerkjenne at kollegaen var svært dyktig.

3. verb · perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

   Vise respekt for eller hylle noen eller noe for en særlig prestasjon.

   • Prisen skulle anerkjenne forskerens fremragende resultat.

Bøyning av anerkjenne

verb · infinitiv

anerkjenne

verb · presens

anerkjenner

verb · infinitiv, passiv

anerkjennes

verb · presens, passiv

anerkjennes

verb · preteritum

anerkjente

verb · perfektum partisipp

anerkjent

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

anerkjent

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

anerkjent

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

anerkjente

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

anerkjente

verb · adjektiv, presens partisipp

anerkjennende

verb · imperativ

anerkjenn

Oppdatert 2026-10-10.