anka

anka er en bøyningsform av anke.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   være urolig eller engstelig for noen eller noe; frykte

   • Hun anker for barnet når det går seg bort.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   klage over eller på noe

   • Han anker over den lange ventetiden.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   i jus: kreve at en dom eller avgjørelse behandles på nytt av en høyere rettsinstans

   • Forsvareren anker dommen i tingretten til lagmannsretten.

Bøyning av anke

verb · infinitiv

anke

verb · presens

anker

verb · infinitiv, passiv

ankes

verb · presens, passiv

ankes

verb · preteritum

anka / anket

verb · perfektum partisipp

anka / anket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

anka / anket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

anka / anket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

anka / ankete / ankede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

anka / ankete / ankede

verb · adjektiv, presens partisipp

ankende

verb · imperativ

ank

Oppdatert 2026-10-10.