anker

Denne ordformen har flere mulige opphav: anker og anke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av anker

1. substantiv

   Redskap som holder et fartøy, en bøye eller en ballong fast på et bestemt sted.

   • Båten satte anker i bukta for å bli liggende mens mannskapet gikk i land.

2. substantiv

   Konstruksjonsdel som styrker eller holder bygningsdeler fast sammen.

   • Snekkeren festet et anker mellom veggen og bjelken for å gjøre konstruksjonen stødigere.

3. substantiv

   Bevegelig del av en elektromagnet, eller den roterende delen i en elektrisk motor; i en generator er det delen der spenningen blir indusert.

   • Teknikeren undersøkte ankeret i motoren da den sluttet å rotere.

4. substantiv

   Fast holdepunkt, særlig noe eller noen som gir trygghet og stabilitet.

   • Etter flyttingen ble den faste treningsrutinen et anker i hverdagen hennes.

5. substantiv

   Person som har en viktig og samlende rolle, for eksempel i et nyhetsprogram eller på et idrettslag.

   • Hun ble valgt som sportsanker fordi laget stolte på vurderingene hennes.

6. substantiv

   Gammelt norsk rommål for væske, tilsvarende 40 potter eller 38,6 liter.

   • I den gamle oppskriften skulle vinen måles i anker.

7. substantiv

   Liten tønne til å oppbevare vin i.

   • De satte vinankeret i kjelleren før gjestene kom.

Bøyning av anker

entall, ubestemt

anker

entall, bestemt

ankeret

flertall, ubestemt

anker / ankere / ankre

flertall, bestemt

ankera / ankerne / ankrene

anker er en bøyningsform av anke.

Betydninger av anke

1. verb · presens

   være urolig eller engstelig for noen eller noe; frykte

   • Hun anker for barnet når det går seg bort.

2. verb · presens

   klage over eller på noe

   • Han anker over den lange ventetiden.

3. verb · presens

   i jus: kreve at en dom eller avgjørelse behandles på nytt av en høyere rettsinstans

   • Forsvareren anker dommen i tingretten til lagmannsretten.

4. substantiv · flertall, ubestemt

   en klage, et klagemål eller en innvending mot noen eller noe

   • Hun hadde en anke mot naboens forslag.

5. substantiv · flertall, ubestemt

   i jus: krav om at en dom eller avgjørelse skal behandles av en høyere rettsinstans

   • Retten forkastet anken over avgjørelsen.

Bøyning av anke

verb · infinitiv

anke

verb · presens

anker

verb · infinitiv, passiv

ankes

verb · presens, passiv

ankes

verb · preteritum

anka / anket

verb · perfektum partisipp

anka / anket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

anka / anket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

anka / anket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

anka / ankete / ankede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

anka / ankete / ankede

verb · adjektiv, presens partisipp

ankende

verb · imperativ

ank

entall, ubestemt

anke

entall, bestemt

anken

flertall, ubestemt

anker

flertall, bestemt

ankene

Oppdatert 2026-10-10.