anklage

Betydning og eksempler

1. verb

   Å beskylde noen for noe eller legge skyld på dem; også å bebreide eller kritisere.

   • Hun anklaget seg selv for å ha glemt avtalen.

2. verb

   Som substantiv: en person som er tiltalt i en straffesak.

   • Den anklagede lyttet mens dommeren leste opp tiltalen.

3. substantiv

   I jus: Det at en straffesak bringes inn for retten, eller dokumentet der påtalemyndigheten legger fram anklagen om et straffbart forhold.

   • Anklagen mot ham ble lagt fram for retten.

4. substantiv

   Bebreidelse eller kritikk rettet mot noen.

   • Hun tok anklagene mot styret alvorlig.

Bøyning av anklage

verb · infinitiv

anklage

verb · presens

anklager

verb · infinitiv, passiv

anklages

verb · presens, passiv

anklages

verb · preteritum

anklaga / anklaget / anklagde

verb · perfektum partisipp

anklaga / anklaget / anklagd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

anklaga / anklaget / anklagd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

anklaga / anklaget / anklagd

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

anklaga / anklagete / anklagde / anklagede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

anklaga / anklagete / anklagde / anklagede

verb · adjektiv, presens partisipp

anklagende

verb · imperativ

anklag

entall, ubestemt

anklage

entall, bestemt

anklagen / anklaga

flertall, ubestemt

anklager

flertall, bestemt

anklagene

Oppdatert 2026-10-10.