anklager

Denne ordformen har flere mulige opphav: anklager og anklage. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av anklager

substantiv
Offentlig aktor som fører saken mot en tiltalt i en straffesak.
- Anklageren la fram bevisene mot den tiltalte.

anklager er en bøyningsform av anklage.

verb · presens
Å beskylde noen for noe eller legge skyld på dem; også å bebreide eller kritisere.
- Hun anklaget seg selv for å ha glemt avtalen.
verb · presens
Som substantiv: en person som er tiltalt i en straffesak.
- Den anklagede lyttet mens dommeren leste opp tiltalen.
substantiv · flertall, ubestemt
I jus: Det at en straffesak bringes inn for retten, eller dokumentet der påtalemyndigheten legger fram anklagen om et straffbart forhold.
- Anklagen mot ham ble lagt fram for retten.
substantiv · flertall, ubestemt
Bebreidelse eller kritikk rettet mot noen.
- Hun tok anklagene mot styret alvorlig.

verb · infinitiv: anklage
verb · presens: anklager
verb · infinitiv, passiv: anklages
verb · presens, passiv: anklages
verb · preteritum: anklaga / anklaget / anklagde
verb · perfektum partisipp: anklaga / anklaget / anklagd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall: anklaga / anklaget / anklagd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall: anklaga / anklaget / anklagd
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall: anklaga / anklagete / anklagde / anklagede
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall: anklaga / anklagete / anklagde / anklagede
verb · adjektiv, presens partisipp: anklagende
verb · imperativ: anklag
entall, ubestemt: anklage
entall, bestemt: anklagen / anklaga
flertall, ubestemt: anklager
flertall, bestemt: anklagene

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «anklager». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.