ordlista.no

appellen

appellen er en bøyningsform av appell.

Betydning og eksempler

  1. substantiv · entall, bestemt

    En sterk oppfordring eller en kort, agitatorisk tale.

    • Hun holdt en appell for å få flere til å delta i demonstrasjonen.
  2. substantiv · entall, bestemt

    Evne til å vekke interesse eller påvirke noen.

    • Den enkle utformingen ga boka stor appell blant unge lesere.
  3. substantiv · entall, bestemt

    I jus: en anke over en avgjørelse.

    • Forsvareren sendte inn en appell mot avgjørelsen.
  4. substantiv · entall, bestemt

    Et lett slag i gulvet med foten i fekting, gymnastikk eller for å markere takten under marsjering.

    • Fekteren utførte en appell med foten før angrepet.
  5. substantiv · entall, bestemt

    I militærstell: et signal til samling eller en samling med oppstilling.

    • Etter signalet møtte rekruttene til appell og stilte seg opp på plassen.
  6. substantiv · entall, bestemt

    En hunds evne til å lystre.

    • Hunden hadde god appell og kom straks da eieren ropte.

Bøyning av appell

entall, ubestemt
appell
entall, bestemt
appellen
flertall, ubestemt
appeller
flertall, bestemt
appellene

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «appellen». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.