ordlista.no

appeller

Denne ordformen har flere mulige opphav: appell og appellere. Betydningen avhenger av sammenhengen.

appeller er en bøyningsform av appell.

Betydninger av appell

  1. substantiv · flertall, ubestemt

    En sterk oppfordring eller en kort, agitatorisk tale.

    • Hun holdt en appell for å få flere til å delta i demonstrasjonen.
  2. substantiv · flertall, ubestemt

    Evne til å vekke interesse eller påvirke noen.

    • Den enkle utformingen ga boka stor appell blant unge lesere.
  3. substantiv · flertall, ubestemt

    I jus: en anke over en avgjørelse.

    • Forsvareren sendte inn en appell mot avgjørelsen.
  4. substantiv · flertall, ubestemt

    Et lett slag i gulvet med foten i fekting, gymnastikk eller for å markere takten under marsjering.

    • Fekteren utførte en appell med foten før angrepet.
  5. substantiv · flertall, ubestemt

    I militærstell: et signal til samling eller en samling med oppstilling.

    • Etter signalet møtte rekruttene til appell og stilte seg opp på plassen.
  6. substantiv · flertall, ubestemt

    En hunds evne til å lystre.

    • Hunden hadde god appell og kom straks da eieren ropte.

Bøyning av appell

entall, ubestemt
appell
entall, bestemt
appellen
flertall, ubestemt
appeller
flertall, bestemt
appellene

appeller er en bøyningsform av appellere.

Betydninger av appellere

  1. verb · imperativ

    henvende seg til noen med en oppfordring eller bønn om støtte eller medhold

    • Hun appellerte til velgerne om å støtte forslaget.
  2. verb · imperativ

    vekke interesse eller følelser hos noen og dermed ha evne til å påvirke

    • Den enkle fortellingen appellerte til følelsene hennes.
  3. verb · imperativ

    anke en sak til en høyere rettsinstans

    • Forsvareren valgte å appellere til retten etter dommen.

Bøyning av appellere

verb · infinitiv
appellere
verb · presens
appellerer
verb · infinitiv, passiv
appelleres
verb · presens, passiv
appelleres
verb · preteritum
appellerte
verb · perfektum partisipp
appellert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
appellert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
appellert
verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
appellerte
verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
appellerte
verb · adjektiv, presens partisipp
appellerende
verb · imperativ
appeller

Oppdatert 2026-10-10.

Gi tilbakemelding på oppslaget

Hjelp oss å finne feil eller mangler i «appeller». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.