appellere
Betydning og eksempler
verb
henvende seg til noen med en oppfordring eller bønn om støtte eller medhold
- Hun appellerte til velgerne om å støtte forslaget.
verb
vekke interesse eller følelser hos noen og dermed ha evne til å påvirke
- Den enkle fortellingen appellerte til følelsene hennes.
verb
anke en sak til en høyere rettsinstans
- Forsvareren valgte å appellere til retten etter dommen.
Bøyning av appellere
- verb · infinitiv
- appellere
- verb · presens
- appellerer
- verb · infinitiv, passiv
- appelleres
- verb · presens, passiv
- appelleres
- verb · preteritum
- appellerte
- verb · perfektum partisipp
- appellert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- appellert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- appellert
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- appellerte
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- appellerte
- verb · adjektiv, presens partisipp
- appellerende
- verb · imperativ
- appeller
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «appellere». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.