arv
Denne ordformen har flere mulige opphav: arv og arve. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av arv
substantiv
Noe som er eller kan bli arvet.
- Hun fikk huset i arv etter besteforeldrene.
substantiv
En biologisk egenskap eller et særtrekk som er eller kan bli nedarvet.
- Det lyse håret hennes er en arv fra faren.
substantiv
Det å arve.
- Erverve ved arv kan gi rett til eiendom eller andre verdier.
substantiv
Det som er skapt eller gjort i fortiden, og som kan føres videre som historie eller påvirkning.
- Forfatteren ønsket å videreføre den litterære arven fra tidligere generasjoner.
Bøyning av arv
arv er en bøyningsform av arve.
Betydninger av arve
verb · imperativ
Få noe til eie etter en person som er død.
- Hun arvet klær etter tanten sin.
verb · imperativ
Få eller ta over noe fra noen eller noe som hadde det før, for eksempel problemer eller ansvar.
- Den nye lederen arvet mange problemer fra forgjengeren.
verb · imperativ
Få egenskaper eller særtrekk overført fra et opphavsindivid gjennom kjønnsceller.
- Jenta har arvet morens gode humør.
Bøyning av arve
- verb · infinitiv
- arve
- verb · presens
- arver
- verb · infinitiv, passiv
- arves
- verb · presens, passiv
- arves
- verb · preteritum
- arvet / arva
- verb · perfektum partisipp
- arvet / arva
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- arvet / arva
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- arvet / arva
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- arvete / arvede / arva
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- arvete / arvede / arva
- verb · adjektiv, presens partisipp
- arvende
- verb · imperativ
- arv
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «arv». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.