arva

arva er en bøyningsform av arve.

Betydning og eksempler

1. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Få noe til eie etter en person som er død.

   • Hun arvet klær etter tanten sin.

2. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Få eller ta over noe fra noen eller noe som hadde det før, for eksempel problemer eller ansvar.

   • Den nye lederen arvet mange problemer fra forgjengeren.

3. verb · preteritum / perfektum partisipp / adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall / adjektiv, perfektum partisipp, flertall

   Få egenskaper eller særtrekk overført fra et opphavsindivid gjennom kjønnsceller.

   • Jenta har arvet morens gode humør.

Bøyning av arve

verb · infinitiv

arve

verb · presens

arver

verb · infinitiv, passiv

arves

verb · presens, passiv

arves

verb · preteritum

arvet / arva

verb · perfektum partisipp

arvet / arva

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

arvet / arva

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

arvet / arva

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

arvete / arvede / arva

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

arvete / arvede / arva

verb · adjektiv, presens partisipp

arvende

verb · imperativ

arv

Oppdatert 2026-10-10.