Ordliste > b > balansesvikt
balansesviktene
Substantiv i bestemt form, flertall.
Balansesviktene hennes er blitt verre over tid.
De mange balansesviktene gjorde det vanskelig å gå.
Substantiv
Grunnform: balansesvikt
- balansesvikt (ubestemt entall)
- balansesvikten (bestemt entall)
- balansesvikter (ubestemt flertall)
- balansesviktene (bestemt flertall)
- En tilstand der det er en forstyrrelse i kroppens eller objektets evne til å opprettholde balanse, noe som kan føre til problemer med å gå, stå eller utføre andre fysiske aktiviteter.
Hun lider av balansesvikt etter ulykken.
Balansesvikten hennes er så alvorlig at hun må bruke rullestol.
Det finnes mange typer balansesvikter som kan påvirke mennesker.
Balansesviktene hennes er blitt verre over tid.
De mange balansesviktene gjorde det vanskelig å gå.
Balansesvikten gjorde det vanskelig å gå.
Det finnes mange balansesvikter som kan påvirke kroppen.
En balansesvikt kan være farlig hvis den ikke behandlet.
