bark

Denne ordformen har flere mulige opphav: bark og barke. Betydningen avhenger av sammenhengen.

Betydninger av bark

1. substantiv

   Det ytterste laget på trestammer og greiner.

   • Hun skavet bark av den tørre greina.

2. substantiv

   Det ytterste laget i et organ, brukt som etterledd i sammensatte ord som hjernebark og nyrebark.

   • Skaden satt i hjernebarken.

3. substantiv

   Et seilskip med tre til fem master.

   • Barken lå for anker ute i fjorden.

Bøyning av bark

entall, ubestemt

bark

entall, bestemt

barken

flertall, ubestemt

barker

flertall, bestemt

barkene

bark er en bøyningsform av barke.

Betydninger av barke

1. verb · imperativ

   Fjerne barken fra et tre.

   • De barket treet før de brukte veden.

2. verb · imperativ

   Garve seil, fiskegarn eller lignende ved å behandle det med utkok av bark.

   • Fiskerne barket garnet for å gjøre det klart til bruk.

3. verb · imperativ

   Bevege seg eller utvikle seg i en bestemt retning, ofte på en uheldig måte.

   • Etter den siste krangelen barket det helt galt av sted.

Bøyning av barke

verb · infinitiv

barke

verb · presens

barker

verb · infinitiv, passiv

barkes

verb · presens, passiv

barkes

verb · preteritum

barka / barket

verb · perfektum partisipp

barka / barket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

barka / barket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

barka / barket

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

barka / barkete / barkede

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

barka / barkete / barkede

verb · adjektiv, presens partisipp

barkende

verb · imperativ

bark

Oppdatert 2026-10-10.