barke
Betydning og eksempler
verb
Fjerne barken fra et tre.
- De barket treet før de brukte veden.
verb
Garve seil, fiskegarn eller lignende ved å behandle det med utkok av bark.
- Fiskerne barket garnet for å gjøre det klart til bruk.
verb
Bevege seg eller utvikle seg i en bestemt retning, ofte på en uheldig måte.
- Etter den siste krangelen barket det helt galt av sted.
Bøyning av barke
- verb · infinitiv
- barke
- verb · presens
- barker
- verb · infinitiv, passiv
- barkes
- verb · presens, passiv
- barkes
- verb · preteritum
- barka / barket
- verb · perfektum partisipp
- barka / barket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- barka / barket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- barka / barket
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- barka / barkete / barkede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- barka / barkete / barkede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- barkende
- verb · imperativ
- bark
Oppdatert 2026-10-10.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «barke». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.