befant
Et gammelt norsk verb som betyr å oppdage eller å finne noe. Verbets baseform er 'befinne', og det kan brukes i ulike former som 'befant', 'har befunnet' og 'befinner'.
Verb i fortid.
Jeg befant meg i Oslo.
Jeg befant meg i en vanskelig situasjon i går.
Jeg befant meg i en vanskelig situasjon.
Verb
Grunnform: befinne
- befinnes (presens)
- befinner (presens)
- befant (preteritum)
- har befunnet (perfektum)
- befinne (infinitiv)
- Et gammelt norsk verb som betyr å oppdage eller å finne noe. Verbets baseform er 'befinne', og det kan brukes i ulike former som 'befant', 'har befunnet' og 'befinner'.
Jeg skal befinne meg i Oslo.
Jeg befant meg i Oslo.
Jeg har befunnet meg i Oslo.
Jeg befinner meg i Oslo.
Jeg prøver å befinne meg i en ny situasjon.
Jeg befinder meg i Oslo nå.
Jeg befant meg i en vanskelig situasjon i går.
Jeg har befunnet meg i denne situasjonen før.
Jeg prøver å befinne meg i en ny by.
Jeg befant meg i en vanskelig situasjon.
Jeg har befunnet meg i denne byen før.
Jeg befinnes godt i denne byen.
Jeg befinder meg godt i denne jobben.
Synonymer til befinne
Antonymer til befinne
Beslektede ord til befinne
På andre språk
- discover English
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «befant». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.
