finne

Betydning og eksempler

1. verb

   Oppdage eller komme over noe eller noen, eller treffe på dem.

   • Hun fant nøklene hun hadde mistet, i en skuff.

2. verb

   Oppnå en ønsket tilstand eller få noe som gir støtte eller lindring.

   • Etter hvert fant hun formen igjen og klarte å løpe som før.

3. verb

   Komme fram til eller utlede noe ved å tenke, undersøke eller prøve.

   • Etter flere forsøk fant de en løsning på oppgaven.

4. verb

   Ha et bestemt inntrykk av eller mene at noe eller noen har en bestemt egenskap eller status.

   • Juryen fant ham skyldig etter å ha vurdert bevisene.

5. substantiv

   Person fra Finland.

   • En finne viste oss veien til stasjonen.

6. substantiv

   Liten betennelse i huden, ofte kalt kvise.

   • Hun dekket finnen med litt sminke før hun gikk ut.

7. substantiv

   Svømme- og styreorgan hos fisk og hval.

   • Fisken brukte finnen til å styre mellom steinene.

8. substantiv

   Hvert enkelt av småbladene som sitter på et finnet blad.

   • Hun tegnet hvert blad og hver finne på planten nøye.

Bøyning av finne

verb · infinitiv

finne

verb · presens

finner

verb · infinitiv, passiv

finnes

verb · presens, passiv

finnes

verb · preteritum

fant

verb · perfektum partisipp

funnet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall

funnet

verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall

funnet / funnen

verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall

funne

verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall

funne

verb · adjektiv, presens partisipp

finnende

verb · imperativ

finn

entall, ubestemt

finne

entall, bestemt

finnen

flertall, ubestemt

finner

flertall, bestemt

finnene

Oppdatert 2026-10-11.