
Substantiv i bestemt form, entall.
Beleireren hadde en solid plan.
Beleireren ledet angrepet.
Beleireren av byen ble tvunget til å overgi seg.
Substantiv
Grunnform: beleire
Beleirerne hadde omringet byen.
Beleireren hadde en solid plan.
Beleirere ble sendt til fronten.
En beleirer ble tatt til fange.
Beleirerne omringet byen.
Beleireren ledet angrepet.
Beleirere brukes ofte i krig.
En beleirer må være strategisk.
Beleirerne av byen ble tvunget til å overgi seg.
Beleireren av byen ble tvunget til å overgi seg.
Beleirere av byen ble tvunget til å overgi seg.
En beleirer av byen ble tvunget til å overgi seg.
Beleirere fra begge sider kjempet hardt.
En beleirer ble skadet under kampene.

















