krig
Denne ordformen har flere mulige opphav: krig og krige. Betydningen avhenger av sammenhengen.
Betydninger av krig
substantiv
Væpnet konflikt med våpenkamper mellom to eller flere stater eller folkegrupper.
- De to statene erklærte krig mot hverandre.
substantiv
Voldsom konflikt eller strid mellom parter uten bruk av våpenmakt.
- Naboene lå i full krig om hvem som skulle bruke den felles parkeringsplassen.
substantiv
Sterk konkurranse.
- Butikkene førte priskrig for å lokke til seg kunder.
substantiv
Voldsom innsats mot noe uønsket, som et felttog eller en kampanje.
- Foreningen førte krig mot forsøpling i nærmiljøet.
Bøyning av krig
krig er en bøyningsform av krige.
Betydninger av krige
verb · imperativ
føre væpnet konflikt mellom stater eller folkegrupper.
- De to landene kriger mot hverandre etter at forhandlingene brøt sammen.
verb · imperativ
være i strid eller krangle med noen.
- Hun kriger stadig med naboene om hvem som skal holde fellesgangen ren.
verb · imperativ
konkurrere eller kappes med andre om å oppnå noe.
- Flere elever kriger om førsteplassen i konkurransen.
Bøyning av krige
- verb · infinitiv
- krige
- verb · presens
- kriger
- verb · infinitiv, passiv
- kriges
- verb · presens, passiv
- kriges
- verb · preteritum
- kriga / kriget
- verb · perfektum partisipp
- kriga / kriget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, intetkjønn, ubestemt, entall
- kriga / kriget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, hankjønn/hunkjønn, ubestemt, entall
- kriga / kriget
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, bestemt, entall
- kriga / krigete / krigede
- verb · adjektiv, perfektum partisipp, flertall
- kriga / krigete / krigede
- verb · adjektiv, presens partisipp
- krigende
- verb · imperativ
- krig
Oppdatert 2026-10-12.
Gi tilbakemelding på oppslaget
Hjelp oss å finne feil eller mangler i «krig». Velg hva det gjelder og beskriv konkret hva som bør endres. Ikke ta med personopplysninger.