Ordliste > b > belessing
belessinga
Substantiv i bestemt form, entall.
Belessinga ble utført av presten.
Belessingen fra presten var viktig for familien.
Belessingen fra moren min var veldig viktig for meg.
Substantiv
Grunnform: belessing
- belessing (ubestemt entall)
- belessinga (bestemt entall)
- belessingen (bestemt entall)
- belessinger (ubestemt flertall)
- belessingene (bestemt flertall)
- En belessing er en positiv innflytelse eller en velsignelse som kan komme fra andre mennesker eller fra en høyere makt. Det kan være en handling, en tanke eller en følelse som bringer lykke, trøst eller støtte til en person.
Kirken utfører belessingene hver søndag.
Belessinga ble utført av presten.
Det finnes mange belessinger i Bibelen.
En belessing kan gi mennesker håp.
Belessingene fra prestene var viktige for samfunnet.
Belessingen fra presten var viktig for familien.
Belessinger fra prestene var vanlige på 1800-tallet.
En belessing fra presten var ønskelig.
Belessingene fra foreldrene hjalp meg gjennom en tøff periode.
Belessingen fra moren min var veldig viktig for meg.
Belessinger fra andre mennesker kan være svært betydningsfulle.
En belessing fra en venn kan gjøre en stor forskjell.
